Min historie

Allerede i 2004 mottok moren min et brev der det sto at #kreft i vr familie kunne vre arvelig.  Jeg var da 22 r, og holdt p med studier i Australia.  Da jeg i 2005 returnerte til Norge tok jeg en gentest som viste at jeg er brer av #BRCA1 genet. #Genfeilen som gir kt risiko for #brystkreft. Bakgrunnen for gentesten var fordi flere p morssiden, blant annet mormor, mamma, en tante av mamma  (for nevne noen) hadde hatt kreft. Mormor dde da mamma var 10 r, og mamma fjernet selv en kul som 19 ring. Dessverre fikk hun likevel kreft som 40-ring. Hun overlevde heldigvis dette.

P dette stadiet hadde jeg s si ingen kunnskap om dobbel #mastektomi, s dette valget ble tatt mange r senere. Da jeg og min eldre sster fikk vite om genfeilen virket det betryggende nok bli fulgt opp med rlig MR og mammografi. Forslaget om dobbel mastektomi ble bare nevnt i en bisetning av lege og genetisk veileder, s det var ikke noe jeg tenkte mer p der og da.  Vi fikk beskjed om at vi hadde god tid og at jeg godt kunne vente til jeg var 35r med fjerne brystene.

Vi diskuterte heller ikke dette hjemme. Mamma hadde overlevd kreft, og vi ans det som sagt for vre veldig trygt bli fulgt opp med #mammografi og MR-underskelser.  Dobbel profylaktisk mastektomi fltes som et ganske drastisk valg, og nr de sa vi kunne vente, s stoler man p det. Etter hvert som tiden gikk tenkte bde jeg og min sster mer p dette valget. Det var ogs flere tilfeller i media hvor kvinner i samme situasjon hadde tatt forebyggende dobbel mastektomi ,noe som fikk meg til vurdere denne operasjonen.

Det finnes aldri et rett tidspunkt for en slik operasjon. Det passer liksom ikke inn  i hverdagen med aktiviteter og jobb. Dette i forhold til at man er lenge sykmeldt, trenger hjelp i ukene etter operasjonen og lignende.  Jeg hadde en jobb der en operasjon ville medfre enda lenger fravr pga. fysisk krevende arbeidsoppgaver. Jeg var ogs singel og tenkte selvsagt mye p det med bli godtatt av en eventuell kjreste med arr og nye pupper, og hva dette kunne gjre med selvflelsen.  

Dessverre s kom det et stort vendepunkt da ssteren min fikk kreft som 34-ring. Hun skulle nske p det sterkeste at hun hadde tatt en forebyggende operasjon tidligere. I stedet mtte hun gjennomg et helvete med ondartet kreft. Ssteren min lever heldigvis i beste velgende i dag.

For at jeg ikke skulle komme i samme situasjon som henne, pushet hun mye p meg for ta en forebyggende operasjon. Hun hadde ogs vrt p mammografi og MR i mars/april det ret hun fikk brystkreft, og de hadde ikke sett noe! Hun kjente kulen selv i juli, s det gikk veldig fort. Dette medfrte at jeg  grudde meg mer til MR og mammografi, fordi jeg ikke visste om jeg kunne stole p det lenger. Dere m ikke misforst meg. MR og mammografi er virkelig et supert tilbud, og noe jeg er veldig takknemlig for at vi som har genfeil fr tilbud om.

Sett i forhold til det jeg har opplevd, s flte jeg at det var vanskelig kjenne meg sikker p denne oppflgingen.  "Se p det som gratis silikon", sa ssteren min, for fremheve det positive ved mastektomi  og oppmuntre meg til gjennomfre en slik operasjon;) Det var i denne perioden jeg tok kontakt med sykehuset og hadde flere samtaler med kirurger fr jeg bestemte meg for at tiden var inne for en operasjon. En av kirurgene sa til og med at med din historie er det ikke sprsml OM du fr kreft, men NR du fr det.

Etter mye tankevirksomhet, vurderinger og etter ha vrt p kurs for personer med arvelig brystkreft https://kreftforeningen.no/vardesenteret/sentersider/radiumhospitalet-vardesenteret/arrangementer/kurs-om-arvelig-kreft1/, falt valget p ekspander proteser og beholde brystvortene. Dette etter ha vurdert risikoen med fjerne brystvorter eller ikke.

Selve valget om dobbel mastektomi har ikke vrt vanskelig, da jeg blir en av de f i min familie som er s heldig beholde begge brystene. I tilfellene med kreft har brystene blitt fjernet, og moren min har kun ett bryst igjen. Det positive her i Norge er fritt sykehusvalg, og det kan anbefales og hre hvilke type operasjon de har p de enkelte sykehusene. Noen plasser gir de ikke valget om beholde brystvorter. For meg betydde det estetiske faktisk ogs endel for valg av operasjonstype.  Jeg fjernet selvsagt brystene for minske risikoen, men man skal kunne se seg selv i speilet hver dag og leve med dette psykisk. Dette er selvsagt opptil hver enkelt. Dersom man fr valget m man tenke seg om hvilken operasjonstype man nsker.

Tro meg, resultatet blir vel s bra dersom man fjerner brystvortene ogs, for det har jeg sett bilde av. I mitt tilfelle fltes det rett beholde brystvorter fordi jeg fikk valget, og fordi dette som sagt er understttet av forskning. Jeg antar de ikke hadde anbefalt beholde brystvorte dersom ikke dette er sikkert.

Nr jeg frst hadde bestemt meg, mtte jeg st p venteliste. Dette tok litt tid. Siden jeg ventet s mange r med bestemme meg for operasjon, s ville sjebnen det slik at jeg mtte en fantastisk mann i 2011. En av de frste tingene jeg konfronterte han med var at jeg mtte gjennom en slik operasjon, og om han var villig til st ved min side gjennom den reisen. De (puppene) er tross alt en viktig del av deg og like greit vre rett frem og rlig om det med en gang!  Svaret hans var som flger: Husk det er ikke puppene dine jeg er forelsket i. 

Vi ble likevel enige om prve f et barn frst, og dersom det tok lang tid, s skulle jeg operere. Jeg hadde faktisk en operasjonsdato da jeg fant ut at jeg var gravid og utsatte dermed operasjonen. Jeg skal rlig innrmme at jeg var litt nervs gjennom graviditeten. Det ville vre forferdelig f kreft under svangerskapet! Heldigvis hadde jeg et flott svangerskap, og hadde kontakt med pasientkoordinator flere ganger i underveis, da jeg nsket en operasjonsdato kun noen mneder etter fdsel.

Operasjonsdato ble ca. 4mnd etter fdsel. I 3mnd ammet jeg babyen vr, og etter hvert gav vi han flaske for venne han av med pupp. Jeg fikk opplyst at det var mulig amme frem til dagen fr operasjon, men vi begynte med flaske den siste mneden fr operasjonen, slik at babyen skulle f en gradvis overgang og tilvennes. Jeg var ogs p mammografi fr operasjonen, og var glad at melkeproduksjonen var blitt mindre.Mammografi er ubehagelig, jeg m innrmme det, og kanskje litt mer ubehagelig nr man har melk! Heldigvis var bildene fine, og den 28.april 2014 sto operasjonen for dr. 

Det er fordeler og ulemper ved ta en slik operasjon s kort tid etter fdsel, og dette m man selv vurdere. Jeg var i veldig god form, og ogs veldig klar for gjennomg dette. Dessuten hadde jeg hrt med noen som fortalte at det kunne lnne seg gjre det mens babyen enn var ganske liten, og fr han lp rundt. Jeg ville da vre i god fysisk stand til f vre med p nr han skulle rulle rundt fra rygg til mage, begynne krabbe og lignende i stedet for bare mtte sitte passivt se p. Dessuten, nr han var s liten s kunne jeg ogs ha han liggende i fanget og kose med han. Det var bare det bre og lfte han jeg ikke kunne i en periode.  Selve ammingen var jeg ikke bekymret for at han skulle g glipp av. Jeg er selv oppvokst p morsmelkerstatning, siden mamma fjernet en kul s tidlig, og det har gtt bra med meg :D  I tillegg er det s mange som ikke ammer i dag, at jeg ikke tenkte noe videre over det. Det var viktigere med denne operasjonen, slik at jeg vet at jeg er til stede for barnet mitt i fremtiden.

Jeg nsker ikke oppn noe sympati med dette innlegget! Det er viktig fremheve at man ikke er syk nr man gjennomgr mastektomi. Jeg hper gjennom min historie kunne gi noen svar til andre som er i lignende situasjon og str ovenfor valget om fjerne brystene. Selv opplevde jeg det var lite erfaringer lese nr jeg selv sto foran dette valget. Det er ofte historier i media om folk som har tatt dobbel mastektomi , men jeg fler disse i stor grad handler om bakgrunnen for valget, og ikke selve prosessen.

Det er mange sprsml til selve prosessen. Spesielt siden valget om operasjon var enkelt for min del. Derfor vil jeg skrive om prosessen her senere.

Jeg har ofte sagt til ssteren min at jeg gleder meg til jeg blir "frisk" etter bde den frste og den andre operasjonen. Hun svarer da at du er ikke syk! Og det er s rett, kreft er vre syk. Jeg mtte bare gjennomg litt smerte, s egentlig er jeg veldig heldig! 

 

6 kommentarer

Ellen

26.08.2016 kl.21:47

Setter veldig pris p at du skriver om dette da jeg selv er i den situasjonen at jeg snart str p venteliste til denne type operasjon. Spent p hre mer om selve operasjonen, tiden etter og ikke minst hvordan resultatet ble..

sportyogmini

01.09.2016 kl.23:02

Hei Ellen.
Tusen takk:) Jeg vet du str ovenfor et vanskelig valg og situasjon. Fint og kunne bidra litt med min historie :)

H

27.09.2016 kl.22:47

Hei. S fint at du skriver om dette og deler dine opplevelser! Jeg hadde planlagt operasjon n i september men ble gravid og valgte fullfre svangerskapet og fremskyve operasjonen, men er i tvivl nr det "passer best". Hadde egentlig tenkt at det kanskje var mest lurt vente til barnet er lidt strre men skal tenke p det du skrevet om at det kan vre lettere nr barnet er helt litet. Det med amming har ogs vrt veldig i mine overveielser. Hvor lang tid tok det fr du fysisk flte deg helt deg selv igjen?

sportyogmini

27.09.2016 kl.23:09

H: Hei. Tingen er at dersom man opererer mens man er i foreldrepermisjon, s kan man f "overfrt" deler av sin permisjon til mannen. I tillegg tok min samboer velferdspermisjon (han mtte vre hjemme ta seg av barnet fordi jeg (mor) ikke var i fysisk stand til det), men den er ikke veldig lang, og det er opptil hver jobb hvor lenge de tilbyr. Og s fikk jeg utsatt/forlenget min permisjon med sykemelding. Litt komplisert kanskje, men man blir sykmeldt fra sin egen permisjon fordi man ikke kan ta seg av babyen, og da forlenges den med perioden du er sykemeldt. Her ringte jeg og spurte NAV mye, og det m du ikke vre redd for gjre :) For mitt vedkommende istedenfor g tilbake i jobb etter svangerskapet, operere for s bli sykemeldt, flte jeg det var bedre operere p det tidspunktet jeg gjorde. Da var jeg frisk og rask nr jeg skulle begynne jobbe igjen ogs. Du kan sikkert operere nr babyen begynner i barnehage, men du er i ikke fysisk deg selv igjen fr etter ca 2 mneder. S da m du ha hjelp nr ungen ikke er i barnehagen. Etter utskifting av ekspanderne (operasjon 2), er man ikke like redusert, for det er et mindre inngrep, men du trenger litt hjelp. Jeg skal skrive mer om dette ;)

Stine

26.12.2016 kl.19:50

hei!=)

Jeg er i nrmest lik situasjon som deg n og m innrmme at det var fint komme over bloggen din.. Jeg er 26 r og fikk mitt frste brn for 4 mnd siden. fikk pvist brca2 for 2 uker siden og har bestemt meg for f utfrt mastektomi men jeg m innrmme at jeg gruer meg noe forferdelig... Jeg har i allle r hatt et drlig selvbilde, og puppene har vrt den ene tingen jeg ikke har hatet - n mtte fjerne de fles uretttferdig og galt men jeg tr ikke la vr heller..

hvordan gr det med deg idag? leser at du fikk beholde brystvortene, hvor opererte du?:)

sportyogmini

26.12.2016 kl.20:51

Stine: Hei! S flott at du har bestemt deg for operere. Personlig s synes jeg du gjr et godt valg, men det er klart at det er tft. Man vet egentlig ikke hva man gr til og du har sikkert mange spm rundt operasjonen. P kurset for de med arvelig kreft, som jeg sterkt anbefaler deg melde deg p, s oppdaget jeg hvilke valgmuligheter jeg hadde. Jeg hadde nemlig dato for operasjon og hadde snakket med en kirurg som sa at de ikke beholdt brystvorter fr jeg var p dette kurset, og nr jeg fikk vite at man kunne beholde brystvorter p dette kurset, s s jeg ingen grunn til fjerne de (jeg flte brystvortene var endel av identiteten min p en mte, og at det ville vre enklere om jeg kunne beholde de). S da ringte jeg pasientkoordinator, avlyste den operasjonsdatoen jeg hadde og fikk samtale med en kirurg p Riksen som sa at jeg fint kunne beholde brystvorter. Det er s viktig fle deg trygg p det valget du gjr fordi du skal leve med det resten av livet. Bare spr og grav p kurset, og nr du fr samtale med kirurg. Ha gjerne med deg en liste slik at du ikke glemmer ut noen spm. Det eneste jeg skulle nske i ettertid er kanskje at jeg fikk litt strre :P Men samtidig s visste kirurgen hva som passet best til min kropp, og jeg trener veldig mye og har ikke hatt noen komplikasjoner n i ettertid:) Strre pupper kunne sikkert ha frt med seg endel ubehag, uten at jeg skal si det med sikkerhet. Vr bevisst p at dersom du fjerner brystvortene, s er det lettere f strre cup dersom du nsker det, for da er det ikke s farlig med hvor snittet gr og hvor det dekker protesen. Hvis du beholder brystvortene, s m de eventuelt flytte brystvortene dersom man nsker ganske mye strre pupper (for ellers vil brystvortene komme veldig langt opp p brystet fikk jeg beskjed om), og det tror jeg ikke de gjr mange steder. For kirurgene vil jo ha et mest mulig naturlig resultat slik at brystvorten er der det ser naturlig ut;) Idag glemmer jeg ofte ut at jeg har silikon. Jeg er veldig aktiv og trener mye. Ingen problem med lfte bre!

Skriv en ny kommentar

sportyogmini

sportyogmini

34, Oslo

Jeg er en sporty mamma, som er veldig glad i aktivitet, og sunne matvaner, og ikke minst livet . Jeg er arvelig disponert for brystkreft, og har BRCA1 genet som gir kt risiko for f brystkreft. I 2015 gjennomgikk jeg derfor dobbel mastektomi i forbindelse med forebygging av arvelig brystkreft. Denne bloggen vil handle om prossessen det var gjennomg dette med en liten baby og livet etter dobbel mastektomi., samt trening, mat og andre hverdagssysler.

Kategorier

Arkiv

hits