Tiny boobs & BIG tummy :P

Når man går gravid så skjer det veldig mange forandringer i kroppen. Naturlig nok legger de fleste på seg fordi fosteret vokser, morkaken veier litt, man spiser kanskje litt mere enn vanlig, har mere vann i kroppen etc. Det er rett og slett endel fysiske forandringer som skjer i kroppen for å tilrettelegge for skapelsen av et nytt menneske. Det er ganske enkelt fantastisk fascinerende å tenke på hvor mye som skjer iløpet av svangerskapet! For de aller fleste innebærer dette også at brystene vokser og blir større. Dette er fordi de forbereder seg til melkeproduksjonen. Man får flere melkeproduserende celler, melkekjertlene vokser, og resultatet er større bryster. Noen legger også på seg fett, og de vokser av den grunn.

            Etter forebyggende mastektomi skjer ikke dette, fordi de har fjernet fett og kjertelvevet i brystene, der det potensielt kan oppstå brystkreft. Derfor vokser ikke brystene mine slik som de gjorde i forrige svangerskap. Nå skal jeg innrømme at jeg ikke gikk opp mye i cup-størrelse sist, men det er en litt spesiell følelse å se at magen blir så stor og endringene i brystene ikke er der. Følsomheten er det imidlertid ingenting å si på, brystene er ømme slik som i forrige svangerskap. Jeg er også spent på om det kommer melk etter fødselen, for jeg vet at andre som har gjennomgått samme type operasjon har opplevd at de har lekket melk, men de kan ikke amme fordi melkekjertlene ikke er intakt.

            Amming er ofte en av grunnene til at de anbefaler å vente med mastektomi til man har fått de barna man skal. Personlig føler jeg det hadde vært en for stor risiko og vente lenger enn jeg gjorde, og dette svangerskapet har ikke på noen måte vært ubehagelig pga operasjonen. Jeg ønsker bare å fremstille hvordan den fysiske forandringen føles annerledes i dette svangerskapet, og at man bør forberede seg på at ting er litt annerledes som følge av en slik operasjon. Heldigvis er det er absolutt ingen hindring å få barn uten å kunne amme, fordi vi idag er så heldige å ha all verdens hjelpemidler som flasker og mme :)

#amming #brca #graviditet #mammablogg #gravid

 

UKE 30-73 dager igjen til et nytt liv & nyttår 2018!

Jeg føler at dette svangerskapet varer leenge. Det har nok å gjøre med at det første svangerskapet var veldig spennende fordi alt var nytt, mens nå har jeg en følelse av at jeg bare går og venter på å møte prins nummer 2 ;) Det blir helt klart en ny og spennende tilværelse med to små gutter i hus. Eller man kan kanskje ikke kalle mini liten lenger når han blir 3;)? Han har iallefall vokst mye fysisk og bruker størrelse 110-116 i klær. Hoppet rett over str.104! Det er gøy å følge med på utviklingen av barnet sitt, men også skremmende fordi tiden går så fort! Selv om det akkurat nå føles som om tida til nyttår og termin går i snilefart.

 

Når jeg har permisjon så lenge som jeg har, så er jeg nødt til å fylle dagene med sosialt, studier, oppussing, rydding og trening. Det er fint å kunne ha lange morgener med mini, før han skal i barnehagen. Og mens han er der, så må jeg fylle dagene med noe nyttig og unyttige :P ting i hjemmet. Nå har jeg begitt meg ut på videre nettstudier i ernæring og trening, noe jeg har veldig stor interesse for. Jeg føler det er et område der jeg aldri blir mett på nye innspill. Som personlig trener blir man aldri utlært, og det er givende å kunne tilegne seg mer kunnskap innen det man interesserer seg for. Derfor tar jeg i helgen også kurset ?Trening under og etter graviditet? via SAFE-Education. Jeg føler at jeg har mye personlig erfaring fra dette nå etter to snart fullendte svangerskap, men gleder meg til nye faglige innputt! Så får vi se om jeg rekker flere kurs når prinsen vår har kommet;) Uansett er det alltid nok av bøker og artikler å lese innen disse temaene.

 

Når det gjelder vår nye familietilværelse, så blir det for oss helt klart annerledes og nytt med baby nr.2. Ikke bare fordi vi blir en familie på fire, men fordi vi får en flaskebaby fra nyfødt av. Jeg har skrevet tidligere at det viktigste for meg er å være tilstede for barna mine, og det var en av mange grunner til at jeg valgte å operere forebyggende. Det blir allikevel veldig spesielt å ikke amme denne gangen. Jeg prøver å forberede meg best mulig, og så får jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen:)

Jeg skal skrive mere om flaskebaby fra fødselen av senere.

GOD HELG TIL DERE :)

#gravid #trening #uke30 #ptvidereutdannelse

Bildeoppdatering fra rosasløyfeløpet 15.oktober i Oslo

Så kom dagen som satte et rosa preg på Oslo. Det var gøy å se at så mange hadde tatt turen for å støtte en så god sak, og ikke minst få seg en god treningstur! Selv ble det rask gange på meg, som nå er i uke 29, og litt tung i kroppen;)  

 

 


 

 

Det er selvsagt viktig å nevne tema for årets rosasløyfeaksjon: Senskader etter brystkreftbehandling. Dette er heldigvis et tema jeg vet lite om og håper jeg aldri får personlig erfaring med. Men det er et veldig viktig tema. Jeg har tross alt sett flere av mine nærmeste gjennomgå brystkreft, og jeg vet litt om hva de sliter med i ettertid. Det er fantastisk at flere og flere overlever kreft, og det er helt klart at det er viktig med fokus på senskader og hvordan dette kan følges opp.

 

#rosasloyfe #rosasløyfe #rosasloyfeaksjonen2017 #rosasloyfeaksjonen #brystkreftforeningen #Brystkreft

Rosaløyfeløpet 2017-Har du meldt deg på?

Nå er det 1 måned til Rosasløyfeaksjonen 2017 :D  og Time for some GOGGING ;)

Iår som ifjor arrangerer rosasløyfeaksjonen, rosasløyfeløpet over hele landet. Ifjor var jeg dessverre altfor sent ute til å melde meg på og plassene forsvant på et blunk! Iår deriomot, når jeg nærmest er høygravid, så skal jeg ?gogge? meg gjennom dette løpet på 7km i Oslo 15.oktober. Utrykket gogge hadde jeg aldri hørt før, men det var veldig beskrivende når jeg sa til en venninne at jeg nok ikke var i form til å jogge dette løpet, og hun svarte at da kunne vi selvsagt gogge (gå/jogge) det sammen! Dette gleder jeg meg til :)

Hvis du vil støtte en god sak, ha det gøy & få trent litt samtidig bør du sjekke ut https://www.rosasloyfelopet.no/ og melde deg på før det er for sent! Nytt av året er at du kan ta med deg mannen også, så ta han med på tur og slapp av i sofakroken etterpå ;) Håper vi sees!

#rosasløyfeaksjonen2017 #brystkreftforeningen #kreftforeningen #rosasløyfeløpet #rosasløyfe #rosasløyfeløpet2017 

 

Oppdatering uke 22-Formen og hvilket kjønn blir det?

Det har vært ganske annerledes dette svangerskapet i forhold til mitt første. Fra begynnelsen av så trodde jeg at vi kom til å få en gutt til, men etterhvert begynte jeg å tvile fordi jeg var så kvalm, sliten og sulten hele tiden. Sånn var det ikke med nr.1. Mange sa at man er mere kvalm ved jente-svangerskap, så frem til den obligatoriske ultralyden var jeg veldig usikker på kjønn. Nå viste det seg til slutt at magefølelsen stemte;) Det blir en gutt til.

            Med nr.1 så visste vi faktisk ikke kjønnet før han ble født, men da var jeg over 90% sikker på at det ble gutt. Vi ville egentlig vite kjønn på den obligatoriske UL, men fordi de ikke kunne si det med sikkerhet, så tenkte vi dengang at vi like godt kunne vente til ungen ble født. Det er rart hvordan magefølelsen stemmer, for det ble en gutt! Og snart har vi to!

 

Formen har som sagt vært annerledes denne gangen. Spesielt på mat og treningsfronten, så merker jeg at jeg har hatt mindre overskudd. Jeg har fri fra jobb, og det er fordi at i min jobb blir vi permittert innen man er 12-uker på vei, fordi det ikke anses som helsemessig forsvarlig å jobbe i den stillingen utover dette. Å ha fri under svangerskapet er selvsagt noe jeg ser på som en fordel, men da liker jeg også å fylle dagene med aktivitet! Derfor var det spesielt tøft i starten av graviditeten, når jeg gikk på trening og følte jeg knapt kunne holde ut 30 minutter fordi jeg ble så svimmel. Jeg liker å pushe meg selv på trening, og å bli sliten så fort var en uvant erfaring. Spesielt fordi det ikke var tungt å trene under forrige svangerskap.

Nå utover i svangerskapet har jeg prøvd meg litt frem, og ved å spise en banan, youghurt eller annet påfyll underveis ii treningsøkta, så klarer jeg å gjennomføre en normal økt. Som personlig trener, og erfaringsmessig fra forrige svangerskap så vet jeg at det er veldig viktig å lytte til kroppen, og man skal ikke presse seg for hardt, spesielt ikke under svangerskapet. Men jeg hadde ikke opplevd å bli svimmel på denne måten og få slike blodsukkerfall tidligere, så nå måtte jeg lære meg hva som måtte til for å gjennomføre en god økt.  Det hjalp med litt påfyll:) Og selv om jeg ikke trener like hardt som utenom graviditeten, så holder jeg styrke og kondisjon vedlike. Det er tross alt noen andre som styrer kroppen min i 9 måneder, og da må jeg tilpasse meg til det! :)

 

#trening  #graviditet #uke22  #gravidtrening #mamma

SOMMERKROPPEN 2017!

Jeg har jobbet så hardt for dette. Gjennom hele vinteren, og ja til og med før den tid har jeg jobbet hardt og målrettet mot det målet jeg nå har nådd. Det at jeg fikk det til akkurat nå var noe overraskende, fordi det føles som om jeg har jobbet mot dette så lenge. Men endelig fikk jeg det resultatet jeg ønsket, og kan se sommeren ekstra lyst i møte med sommerkroppen som gjør meg lykkelig.

            Jeg har selvsagt ikke klart dette alene! Det hadde faktisk ikke vært mulig uten den fantastiske samboeren min! Han er selvsagt mye av grunnen til at jeg har fått det til. Egentlig kan jeg vel si at vi har fått det til sammen. Borte er det som kalles flat mage, strippet til en ?one-pack?. Ja, du hørte rett ?one-pack?, ikke ?six-pack?. Nå bærer jeg nemlig på en liten pakke eller gave om du vil. Verdens beste gave, en baby i magen! Kanskje blir det en nyttårsbaby 2018, da termin ble satt til 01.01.2018! Vi har det med å legge termindato til høytida. Dette var også tilfelle med sønnen vår, som hadde termin julaften 2014, men kom noen dager over termin.

            For meg er sommerkroppen den kroppen du er fornøyd med, og som du føler deg vel i sommer som vinter. Det viktigste er å ta vare på den slik at du føler deg vel og lykkelig. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg elsker å trene og se resultater, men nå er det enda viktigere å ha en kropp som gjør at jeg er i lykkelige omstendigheter. Og derfor er jeg glad jeg møter sommeren med min babymage iår :)

2 år etter den første operasjonen 28.april 2015!

28.april i år var det nøyaktig 2 år siden jeg lå på operasjonsbordet og gjennomgikk forebyggende mastektomi. Tiden etter det har jeg skrevet en del om tidligere. Den har vært preget både av noen nedturer men mest av oppturer, og fremgang:)

Etter disse to årene har jeg reflektert over valget jeg tok, og jeg har aldri angret. I utgangspunktet så var det ikke noe valg for alternativet til ikke å operere følte jeg innebar en altfor stor risiko.

Om under en måned blir jeg 35 år, ett år eldre enn min søster var da hun fikk kreftdiagnosen. Det er spesielt å tenke på at uten denne operasjonen, hadde sannsynligheten vært stor for at også jeg hadde blitt rammet i veldig ung alder.

På disse to årene har jeg bare vært tilbake på kontroll en gang, og jeg tror det er dette som er normalt. Jeg har ikke følt behov for å ta flere kontroller utenom de man har rutinemessig.

Jeg er veldig glad for hvordan livet har artet seg etter at jeg tok dette valget om forebyggende mastektomi:

Jeg har gleden av å være mamma til en fantastisk aktiv gutt, og er takknemlig for all den tiden jeg får tilbringe med han. Jeg er tilbake i god fysisk form og kan henge med på de meste av aktivitetene og rampestrekene han finner på;)

Jeg er aktiv og trener mye. Trening har alltid vært noe jeg brenner for, og tidligere startet jeg utdannelsen til Personlig Trener. Dessverre var ikke fokuset der da søsteren min fikk kreft og jeg selv ble satt fysisk tilbake på grunn av operasjoner. I 2016 kunne jeg endelig sertifisere meg som personlig trener :)  Jeg føler det er godt å ha den bakgrunnen jeg nå har, og vite hvordan det er å komme seg tilbake i trening og form etter sykdom.

Jeg har fått muligheten sammen med min søster til å fremme saken om arvelig brystkreft både i media og for rosa sløyfe aksjonen. Den siste saken var i KK.no den 22.april.

Jeg håper at jeg derfor på denne tiden har klart å inspirere andre i samme situasjon til å ta dette, for mange, vanskelige valget.

#profylaktiskmastektomi #brca1 #brca #kk.no #kk #livetettermastektomi

KRAFTTAK MOT KREFT 2017!

Hvert år i begynnelsen av mars måned arrangeres «Krafttak mot kreft» for å samle inn midler til kreftsaken. Årets Krafttak mot kreft handler om å bidra med midler til forskning og tilbud til pasienter med uhelbredelig kreft slik at disse kan få bedre tilbud og flere år med god livskvalitet. Her kan du lese mere om årets aksjon og bidra:)

Personlig føler jeg dette er et svært viktig tema. Jeg har stått på sidelinjen og sett familiemedlemmer kjempe mot «kreften», og vet hvor hardt denne rammer. Det å kunne bidra med å hjelpe og glede noen som står i og kjemper denne kampen så hardt, selv om de vet at de bare har noe tid igjen, er så viktig. Tenk bare på hvor mye glede og håp du bidrar med hvis forskningen bare kommer ETT LITE SKRITT NÆRMERE! Sammen er vi sterke og kan bidra med mye midler! 

Selv har jeg oppfordret til en innsamling her:)



 

No matter what- the fight against cancer never ends! 

 

#krafttakmotkreft #krafttakmotkreft2017

Valget om forebyggende mastektomi: Mest sannsynlig går det veldig bra :)

Gjennom begge mine operasjoner og prosessen med mastektomi har jeg hatt lite eller nesten ingen smerte. Jeg har så langt heller ikke hatt noen komplikasjoner i ettertid. Jeg maler ikke et rosenrødt bilde av situasjonen eller prøver å beskrive dette som noe enkelt og lett valg med et fantastisk resultat , selv om det kan høres ut som min historie bare fremstilles positivt. Jeg ønsker å formidle at det har gått bra, og sjansen du tar når du går gjennom en slik operasjon for at det skal gå bra er veldig stor.  Du er nødt til å fokusere på det positive når du tar et valg slik som det jeg har gjort. Det er ingen grunn til at du skal grue deg, selv om det er et vanskelig valg. Og jeg håper jeg kan påvirke andre til å gjøre dette valget enklere.

Så til alle dere som har kommet til steget og vurderer å ta en slik operasjon Min historie er ingen solskinnshistorie, og jeg prøver ikke å pynte på noe og si at dette er enkelt.  Jeg fikk aldri møte min mormor, og jeg kunne stått her i dag uten en mor og uten en søster. I dag har vi alle 3 livet i behold, og vi har kunnskap om at min søsters kreft høyst sannsynlig kunne vært unngått om det hadde vært gjort forebyggende inngrep på et tidligere tidspunkt.

Å tenke positivt hjelper mye.  Om mulig, ha folk nært og rundt deg. Jeg ville ikke ha besøk på sykehuset fordi jeg følte meg så fryktelig liten og sårbar, og ville ikke at noen skulle se meg på denne måten. Dette var nok bare en reaksjon etter et så stort inngrep. Det er vanskelig å vite hvordan man vil reagere. Puppene er ikke 100% naturlige etter en slik operasjon, og personlig føler jeg ikke at jeg kan bli 100% fornøyd. Men det ble bra og jeg er veldig glad jeg hørte på kirurgene i forhold til størrelse. Du kan reagere på smertestillende og spy i vinkel og kaldsvette, det er sant, men det er en liten pris å betale. Det er selvsagt mulig jeg har vært maks heldig også , fordi jeg ikke har hatt noen komplikasjoner:). Formen i dag er super, og jeg har ingen varige men.

For noen år tilbake sto det en artikkel med søsteren min i VG hvor min søster sa at hun var ikke redd selv om hun hadde arvelig kreft. Hun var da 25 år.  9 år senere  fikk hun kreft og ble naturlig nok redd allikevel! Spesielt i forhold til en forebyggende operasjon gjelder det at valget du tar i dag kan påvirke resten av ditt liv. Det er ikke et enkelt valg og en enkel prosess, men det kan være det beste valget du tar, og med utgangspunkt i å få det beste resultatet som er mulig for deg så ser jeg ingen grunn til å vente.

 

#mastektomi #forebyggende #brca1 #brca #brca2 #brystkreft #arveligkreft 

 

 

Ting jeg skulle ønske jeg visste om STØRRELSE før operasjonen!

Jeg hadde et ønske om cup- størrelse som jeg sa til kirurgen før operasjonen, men jeg føler selv at jeg fikk mindre enn jeg ville. Dette er selvsagt noe som jeg har vært misfornøyd med i ettertid. Jeg skulle ønske jeg kunne fått mer råd rundt dette og ha mer innflytelse på hvilke ekspandere jeg skulle ha og størrelsen på disse. Det er vel også sånn at mye vil ha mer, og det er klart at når man først velger å gjennomgå en operasjon som dette så skulle man gjerne tatt med seg den goden å få litt større ?boobs? ;) Størrelsen er selvsagt viktig, fordi man tenker mye på dette endelige resultatet som man skal leve med resten av livet.

Samtidig etter anbefalinger fra 2 kirurger, så ville de rett og slett ikke sett naturlig ut dersom jeg hadde fått større. Selve overgangen fra brystet til brystkassen ville fått en slags kant, som så unaturlig ut. Det er også begrenset hvor mye man kan utvide huden når man er slank fikk jeg beskjed om. Det er fordi jeg ikke hadde noe overskuddshud, og jo større bryster man vil ha jo mer må de strekke huden. Dette er selvsagt en begrensning, fordi huden blir tynnere jo mer den strekkes. Jeg har også fått med meg at mange som velger større, ofte må fylle på fett i ettertid i de lommene som kan oppstå mellom kanten og brystet.

Valget om å beholde brystvorter spiller også inn på hvordan brystene vil se ut dersom du fyller de mer. Fjerner du brystvorter kan du ha større, siden du slipper å tenke på at brystvorten peker alle veier dersom du fyller på ganske mye. Jeg vet at enkelte kirurger flytter brystvorten slik at den blir riktig plassert, men tror ikke dette er veldig vanlig. Hos meg så ser de naturlig plassert ut, men jeg skulle jeg gjerne ha visst at dette påvirker størrelse før operasjonen ;)

I dag er jeg  blitt vant med resultatet, og tenker ikke like mye over størrelsen. Jeg har heller ikke hatt noen komplikasjoner eller noe særlig ubehag i ettertid, og tror dette kommer noe an på størrelsen. Trening og bevegelse føles helt naturlig, og det er veldig viktig for meg :)

#mastektomi #mastectomy #brca #brca1 #brca2 #forebyggendemastektomi #forebyggendeoperasjon

Da er det nyttår!

Det er nå man skal liste opp sine nyttårforsetter, som forteller hvor flink man skal være det neste året :P Eller er det egentlig nå? Hvorfor kan du ikke starte når som helst ellers? I dag kan du liste side opp og ned på sosiale medier med de forsettene du har, og da står de der enten du har skrevet de 1.januar eller 30.mai ;) Tenkt på det. Ta i et tak når du ønsker det. Ta i et tak når du har energi og lyst. Ikke fordi det er 1.januar, ikke fordi det heter nyttårsforsett, men rett og slett fordi du trenger det, fordi du og kroppen og sinnet ditt har behov for en "fresh" start, et push i ræva hvis det må sies rett ut. Just do it, regardless of new year or not ;) Tro på deg selv hele året igjennom og push på for å nå målene dine. Du vil ikke angre :) Ha et knakende godt nyttår. Og tro på deg selv også om du utsetter forsettene til 1.februar, eller tar noen omveier for å nå de målene du setter deg! Det viktigste er at du aldri gir opp å fullføre dem :D 

 

#nyttårsforsett #motivasjon

Å komme i gang med styrketreningen etter mastektomi-Endelig!

 

Ca.4uker etter operasjon nr. 2 hadde jeg min første treningsøkt på treningssenteret. Nå skal det sies at jeg til vanlig er veldig aktiv, så jeg klarte rett og slett ikke å vente lenger. Jeg trente selvsagt ikke armene, men benstyrke i maskiner gikk helt fint. Lårcurl og legcurl var blant øvelsene som gikk veldig greit. Det var skikkelig godt å komme i gang igjen, selv med lave vekter/belastning og enkle øvelser.

Det er klart at man vil være ekstra forsiktig etter denne type operasjon for å hindre at protesene flytter seg, og at ting gror som de skal.  Man skal ikke være redd for å bevege seg ,og det er meningen at man skal leve som normalt etter en slik operasjon. Man skal selvsagt ikke presse seg for tidlig, men nå følte jeg meg klar for styrketrening igjen, og ikke bare gåturer! Etter hvert var det bare å ta i et tak med armene også. Her finnes det mange alternative øvelser. Jeg var ikke sterk nok til push-ups på bakken med strake ben eller brystpress med stang med det første, men det har heldigvis kommet seg raskt.

Dette er bare litt over ett år siden nå. I dag føler jeg at jeg er tilbake til normal styrke og vel så det i de fleste øvelser. Jeg er selvsagt ikke like sterk i brystmuskulaturen, og er kanskje i overkant forsiktig når jeg trener denne fortsatt. Jeg føler jeg er i så god fysisk form at jeg nesten glemmer jeg har silikonproteser fordi kroppen nå fungerer som normalt på trening :) Nøkkelen har egentlig vært å øke bevegelsen (man er veldig stiv i begynnelsen) og legge på mere vekter ettersom jeg har blitt sterkere. Det er jo slik trening skal fungere.  Jeg fikk også gjennomført PT utdannelsen min som jeg hadde utsatt så altfor lenge pga søsteren´s kreft, svangerskapet og mine egne operasjoner. Back on track-even stronger!!! 

       Personlig kan jeg absolutt anbefale å bruke en personlig trener (PT) dersom du er i tvil om hvilke øvelser og bevegelser som er gode i forhold til blant annet å bli sterkere etter mastektomi. En PT vet mye om anatomi og tilpassning av øvelser, og det er en motivasjon å ha noen som følger deg opp og viser deg øvelsene slik at du føler deg trygg. Jeg har lært mye av denne utdannelsen og har selv benyttet meg av PT. Det er mange treningspass/timer man ikke kan delta på, og bare et fåtall øvelser man kan utføre kort tid etter mastektomi. Dette har mye med brystmuskulaturen å gjøre. Siden man pga. operasjonen ikke har løftet tungt på en stund, bruker man litt tid på å bygge opp muskulaturen. Selv så jeg raskt resultater,  og dette kommer selvsagt an på utgangspunktet. Dersom du trener i studio med vekter, får du tilpasset øvelser og får en mer effektiv økt enn å bare delta halvveis på en styrketime. Etter hvert som du føler deg trygg på bevegeligheten og styrken din igjen, så er det bare å delta på time hvis det er det du trives med! Det er så gøy å føle seg sterk igjen :) 

#mastektomi #trening #opptrening #treningettermastektomi 

En liten oppdatering i julestria ;)

Det går lenge mellom bloggingen nå :P

Sånn blir det når man jobber fullt, reiser bort på juleshopping, og skal ha kvalitetstid med familien midt oppi juleforberedelsene!

Men her kommer en liten post med noen gode tips rundt operasjonen, for det er sikkert mange som har fått operasjonsdato på nyåret, og det er fint å kunne bidra med noen tips for å forenkle hverdagen rundt operasjonen :)

Jeg har tidligere skrevet om tips i forhold til operasjon og baby, men jeg ønsker også å tipse litt generelt hva som er lurt i forhold til både første og andre operasjon.

 

  1. Gå på kurset som arrangeres for de med arvelig kreft, der møter du andre i samme situasjonog får svar på mange spm! J Dette er absolutt et av de beste tipsene jeg kan gi! Det var veldig verdifullt for meg! Her fikk jeg svar på mange spørsmål og ble kjent og kunne prate med andre i samme situasjon.

 

  1. Det er greit å handle inn en del skjorter med knapper eller jakker med glidelås og ha i ukene til etter operasjoen . Det kan også være vanskelig å dra på seg de tighte jeansene :P Fordi man er ganskje kjørt i armene! Jeg hadde lite krefter i armene akkurat etter operasjonen. Derfor er tights og joggebukser, og generelt klær som er lette å ta av og på ett godt tips. 

 

  1. Før du reiser på sykehuset er det lurt å sette frem ting i høyde med kjøkkenbenk eller spisebord, fordi man ikke skal heve armene over skulderhøyde. Da gjør du hverdagen enklere til du kommer hjem.

 

  1. Last ned serier eller apps på ipad og lignende. Her gikk det i House of Cards :) På sykehuset var jeg såpass sliten, at jeg brukte knapt iPad, men det var kjekt å ha når jeg orket.

 

  1. Gå tur ofte når du kommer hjem. Jeg skal innrømme at jeg er i veldig god form til vanlig, men de første dagene hjemme gikk jeg en eller to turer på 200m om dagen :P  Øvelse gjør mester! Og ikke glem holdningen, selv om man føler seg relativt stiv i begynnelsen.

 

  1. Vær obs på at du kan reagere på smertestillende. De er sterke og det tar tid for kroppen å avvenne seg disse. Finn på noe for å tenke på andre ting!

 

                                           NYT JULETIDEN :D

 

#mastektomi #brca1 #brca #operasjon #rosasloyfe #dobbelmastektomi #kreftforebyggende

Movember!

Jeg har vært litt treig med bloggingen i det siste! Tiden flyr, og nå er vi midt i november og snart bare 1 måned igjen til jul. Fra Rosa Sløyfe i oktober, så er det nå som sikkert mange har fått med seg  i november fokus på "Movember".


 

Visste du at Movember er en sammenslåing av ordene ?november? og ?moustache?, og går ut på at menn i november måned skal gro bart? Dette oppstod som en utfordring blant en vennegjeng i Australia i 2003, og  fikk så mye fokus at de bestemte seg for å gjøre det til en årlig ?greie? året etter. Oppmerksomheten rundt dette ønsket de å bruke til å sette fokus på mens helse, prostatakreft og testikkelkreft. I dag er det blitt en verdensmarkering hvert år, hvor menn gror bart, og der både menn og kvinner kan registrere seg på movember.com og bidra med midler til forskning og økt fokus rundt forebygging og bevisstgjøring av prostatakreft. Du kan lese mer om Movember bevegelsen her. Den norske Movember siden finner du her :D

Fokuset på bevisstgjøring rundt prostatakreft er kjempeviktig.  Det er i dag den hyppigste kreftformen blant menn, og bare i fjor fikk over 5000 denne kreftformen i Norge. Mer informasjon om prostatakreft finner du på kreftforeningens sider, og Oncolex. Så jenter, nå har vi hatt en måned for oss selv i oktober, da er det guttas tur til bevisstgjøring av et kjempeviktig tema! Det kan redde liv :)

#mennshelse #prostatakreft #testikkelkreft #kreftforskning #movember #bart

Operasjon nr.2 - Forhåpentligvis siste operasjon:)

6.oktober 2015 var det endelig tid for operasjon nr.2. Fremskyndet på grunn av lekkasjen. Dette var på dagkirurgi, og jeg var heldig å ha fått operasjonstidspunkt tidlig på morgenen, slik at jeg ikke måtte gå rundt å vente. Min kjære kjørte meg til sykehuset denne morgenen, men han fikk ikke lov til å være med inn etter at jeg registrerte meg i resepsjonen.  Så da satt jeg på et lite venterom i kanskje 10 minutter før jeg ble hentet av anestesilegen. Hun fulgte meg inn på et rom med andre pasienter som skulle på dagkirurgi. Her fikk jeg et avlukke hvor jeg skiftet til ?pasient-skjortelen? og fikk festet på veneflon. Det var bare å forberede seg på å bli kjørt inn til operasjon! Jeg hilste også på legen før de kjørte meg inn på operasjonssalen.

Operasjonen gikk veldig greit. Jeg var veldig kvalm, uggen og svimmel da jeg våknet, men dette er en vanlig reaksjon på smertestillende. Jeg ble derfor noen timer på sykehuset til observasjon før jeg dro hjem med min kjære på ettermiddagen.

Det er viktig å ha transport hjem fra sykehuset den dagen man opereres, for da er man ganske redusert og ikke i stand til å kjøre selv. Egentlig følte jeg meg uvel da jeg dro hjem, men jeg ville bare hjem istedenfor å ligge noen timer ekstra på sykehuset. Jeg kastet opp både når jeg kom hjem, dagen etter, og de gangene jeg prøvde å få i meg mat. Jeg droppet derfor smertestillende tramadol, og tok bare paracet. En av bivirkningene av tramadol er nettopp kvalme.

Jeg ble også sendt hjem med dren denne gangen. Jeg var litt overrasket over det, fordi jeg hadde hørt at man ikke fikk dren ved operasjon nr.2, men som alt annet så er dette individuelt. Ikke noe problem å ha dren selvsagt, men veldig irriterende, for de posene henger jo bare der med blod i. Og for en som ikke er så glad i blod (jeg er typen som snur meg vekk når jeg skal ta blodprøve), så irriterte jeg meg nok litt ekstra over disse. Dessuten gnagde de.

 

2 dager etter operasjonen. Hjemme med dren.





 

Sliten, men lettet over endelig å være ferdig med de forebyggende operasjonene!

 

Generelt kan jeg vel si at jeg har hatt veldig lite smerter etter begge operasjonene, Etter denne siste operasjonen var det drenene som irriterte huden mest, og skapte mest ubehag. Derfor 4 dager etter operasjon (opererte på en tirsdag), var det veldig deilig da jeg endelig fikk fjernet drenene på fredagen! Takk og pris før helgen! Resten av fredagen følte jeg meg topp! Drenene ble forresten fjernet hos fastlegen.  

Formen min endret seg imidlertid på lørdagen, for da lå jeg til sengs og var kvalm hele dagen:/ Om det var omgangssyke eller bare de sterke smertestillende som skulle ut av kroppen vet jeg ikke, men jeg var skikkelig dårlig! Søndag var bedre. Selv om jeg ennå var slapp så kom jeg meg ut en tur.

Den påfølgende uken var formen litt opp og ned, men generelt ganske god. Jeg var oppegående og kom meg ut en tur hver dag. I helgen uka etter operasjonen dro vi til familie på vestlandet. Det er ganske mange timer i bilen, men med nok pauser så gikk det greit.

Jeg har hatt en enestående samboer som har tatt seg fri og overtatt deler av foreldrepermisjonen min i tiden etter første og andre operasjon. Etter den første var han hjemme i nesten 1mnd, etter denne andre operasjonen 1,5uke.  Det hadde vært vanskelig uten den hjelpen jeg har fått av han. Og det er noe man bør planlegge for når man skal operere; Ha noen rundt deg som kan hjelpe!

Under operasjonsprossesen har jeg kjent mye på at jeg virkelig savnet å kose skikkelig med babyen vår, klemme han skikkelig og kunne løfte han opp i været og leke med han. Men jeg har hele tiden sagt til meg selv at jeg er så heldig å få være der for han, det er jo derfor jeg har gått gjennom dette!

Selv om formen kom seg mye fortere etter denne operasjonen, så måtte jeg være forsiktig med å løfte og bære tungt i starten. 3 uker anbefalte de å vente med å løfte tyngre enn 2kg eller å heve armene over skulderhøyde. Jeg prøvde å kjøre bil en uke etter operasjonen, og det føltes ikke rett, så det ble en veldig kort kjøretur :P Jeg skal innrømme at jeg var ivrig etter å føle at kroppen skulle fungere som normalt igjen!

#mastektomi #brca #brca1 #brystkreftforeningen #dobbelmastektomi #gentesting #rosasløyfe2016 #rosasløyfe #operasjon #forebyggende

Oktober går mot slutten.....men kreftforeningen jobber hele året!

Jeg startet en liten innsamling her på kreftforeningen sine sider :)

Kreftforeningens arbeid redder liv, og gir oss muligheter.

Søstrene sisters på det glade 80-tallet ;) Heldige er vi som har hverandre! Mye takket være kreftforskning.

 

Jeg skal fortsette og skrive om operasjon nummer to, og veien videre i de neste ukene. Det er nå litt over 1 år siden jeg gjennomgikk den siste av de to operasjonene :)  

Vår historie på God Morgen Norge og i media.

I forbindelse med årets rosa sløyfe aksjon har vi hatt mulighet til å fortelle vår historie.
Håpet er at dette kan bidra til at andre tester seg for BRCA og gjør forebyggende tiltak dersom det trengs. BK-pvz3AhVL

 

Det er fint å kunne bidra til en så viktig sak. Du kan se innslaget fra God Morgen Norge her.

Det er mulig å lese om vår historie på kreftforeningens sider. 

Fra venstre: storesøster, mamma og meg :) Bildet er tatt av fantastiske Eva Hongshagen som jobber i brystkreftforeningen og gjør en kjempeinnsats i forbindelse med årets rosasløyfe!

 

I 2002 var min søster og mor i VG i forbindelse med arvelig brystkreft. Lite visste vi den gang hva fremtiden skulle bringe. Ellers så hadde vi nok begge tatt en forebyggende operasjon på et mye tidligere tidspunkt. 

 

Den fysiske formen, hvordan er den egentlig etter en slik operasjon, og hvor lang tid tar det å komme seg?

Dette er veldig individuelt. Som sagt, så er jeg i veldig god form til vanlig;) Jeg er veldig glad i å løpe og i trening generelt. Etter operasjonen ble målet først å gå lengre  turer for hver dag. Bruk av armene var en enda større utfordring, fordi anbefalingen var å ikke heve de over skulderhøyde inntil ca 6.uker etter operasjonen. Dessuten skulle jeg ikke løfte mer enn 2kg disse 6 første ukene. Her kan det være noe ulike anbefalinger men på Kreftlex står det ingen fysiske aktiviteter som løp, sykling, ridning, svømning, sport med kroppskontakt og styrketrening de første seks uker. Og avhengig av formen til hver enkelt, så kan det ta kortere eller lenger tid å komme igang med trening og få tilbake bevegeligheten.

De første gangene jeg var å fyllte på ekspanderne, så kjørte samboeren min meg. Dette var fordi at det å vri på bilrattet rett og slett var vondt og ubehagelig. Jeg følte meg ikke fysisk dårlig, men kroppen var ikke klar for store fysiske utfordringer etter å ha gjennomgått denne operasjonen. Det var en del vanlige bevegelser slik som da jeg skulle kjøre, jeg ikke følte meg komfortabel med i begynnelsen. Jeg var nok i overkant forsiktig også, fordi jeg var redd for at større bevegelser kunne føre til komplikasjoner eller at protesene ville vri eller flytte på seg. Det er viktig å lytte til kroppen når man skal trene seg opp igjen etter dette ;)

2 måneder etter operasjonen var jeg i god nok form til å jogge 5 km, og følte ikke noe ubehag da jeg trente. Og etter hvert ble formen bedre og bedre. Styrketrening av ben gikk kjempefint når jeg først kom igang igjen. Her gikk det endel i benpress og styrketrening i maskiner fremfor frivekter, fordi jeg ikke var klar for å holde knebøystanga ennå. Armtrening i begynnelsen gikk mest på å øke bevegeligheten over skulderhøyde igjen. Nå kunne jeg også bære og løfte mini. Jeg begynte forsiktig å løfte på mini allerede 1 måned etter operasjonen, men det var bare korte løft, som å ta han opp på fanget. 2 måneder etter operasjonen brukte jeg baby bjørn bæresele og det gikk veldig fint. Utover høsten, så trente jeg en del  biceps, triceps og skulderøvelser, men var fortsatt veldig forsiktig med brystøvelser. Det var fordi jeg følte ubehag ved å trene bryst, og det var anbefalt å vente minst 3 måneder før brystøvelser.  Noe som selvsagt er naturlig når man har operert proteser under brystmuskelen, og holder på å ekspandere disse.

Det er veldig motiverende og se hvor fort man kommer tilbake i form når man faktisk begynner å trene igjen! Jeg skal skrive litt mer om dette etter innlegget om den siste operasjonen også. 

#brca1 #brca2 #brca #forebyggendemastektomi #mastektomi #trening #opptrening #brystoperasjon #rosasløyfe #arveligkreft #brystkreftforeningen

 

Årets rosa sløyfe aksjon - ARVELIG BRYSTKREFT

Årets rosa sløyfe-2016


 

I oktober hvert år blir vi minnet på et tema relatert til brystkreft. Årets rosa sløyfe aksjon handler om arvelig brystkreft.  En liten filmsnutt for årets aksjon kan du se her.

I forhold til brystkreft, så er det to kjente gen man kan teste seg for, BRCA1 og BRCA2. Litt om gentesting kan du lese her.  Jeg anbefaler de som har en historie med opphopning av kreft i familien til å teste seg. Det kan redde liv!

Det er viktig at det å ha en av disse genene ikke er en dom, men en mulighet til å forebygge. Mange vil naturlig nok grue seg til resultatet av en slik test. Men for å snu det til noe positivt: Vi bor i et land som tilbyr gentesting, oppfølging med MR og mammografi og forebyggende tiltak som en del av trygdesystemet. Vi har fritt sykehusvalg, slik at du kan velge det sykehuset du føler deg mest komfortabel med å operere på. I andre land må man faktisk betale flere 1000 kroner bare for gentesting. Tenk derfor heller hvor heldig du er som kan forebygge en så skummel sykdom som det kreft er!   

Det er et ordtak som sier :?What doesn´t kill you, makes you stronger.? I forhold til arvelig brystkreft vil jeg si at ?BRCA can kill you, knowing your genes can make you stronger in the fight against cancer, and prevent it.? Det høres kanskje brutalt ut, men har du dette genet, er mitt råd å ta grep før kreften banker på døren.

Jeg kom over en artikkel her, som virkelig er verdt å lese, om hvordan forløpet har vært fra disse genene ble oppdaget i 1994 og 1995, og frem mot forebyggende tiltak som tilbys i dag. Det er med god grunn de anbefaler forebyggende kirurgi spesielt til BRCA1 bærere.

PS: Følg med på God Morgen Norge fredag 30/9 kl.07.35 :D 

#knowyourgenes #gentesting #rosasløyfe #brystkreft #brca #brca1 #brca2 #brystkreftforeningen

Barnedåp! :D

Dåpsbarnet!


 

Midt oppi svangerskapspermisjon og operasjonssirkuset, så forberedte vi barnedåp.  Man stopper ikke å leve selv om man er litt sykmeldt ;) Tvert imot det er i permisjon og når du ligger i sofaen du har tid til planlegging! Og da er det godt å ha noe å pusle med :D Det var gøy å bestille og lage det meste selv av pynt til dåpen. 

Hjemmelaget sjokoladepapir :)




 

Servietter formet som babysko

 

Vi valgte å ha dåpen om våren, etter operasjonen. Dette fordi at operasjonen kunne framskyndes, og hvis vi da hadde planlagt dåpen før 28.april, så kunne vi risikere at det kræsjet med operasjonsdatoen. I tillegg falt påsken i april i 2015, og mange av våre nærmeste hadde planer da. Det var derfor greit å sette dato for dåpen en stund etter operasjondato, fordi jeg da også ville være i bedre form.



 

Dåpen ble holdt den 7.juni, litt over 1 måned etter operasjonen. Kanskje litt sent fordi mini da var litt over 5 måneder gammel, men sånn måtte det bli denne gangen. Dagen var fantastisk og vi var kjempeheldige med været. Jeg hadde funnet en kjole med litt tykkere stoff, slik at den skjulte mest mulig at jeg gikk med brystbånd. Ellers så hadde jeg valgt bunad til denne anledningen, men det var litt kronglete siden jeg ikke kunne strekke armene over hodet. Jeg visste heller ikke om den ville sitte særllig behagelig når jeg hadde kompresjons bh og brystbånd.

Kakebaking var litt vanskelig, men der fikk jeg god hjelp av gjestene til dåpen som hadde bakt mange gode og dekorative kaker.








 

#barnedåp #barnedåpforberedelser #selskapspynt #svangersskapspermisjon #dåpspynt #dåp

 

 

Påfylling av ekspandere.....og lekkasje

Allerede ca.3uker etter operasjonen, den 19 mai, fikk jeg time til første påfylling av ekspanderprotesene. På dette tidspunktet var jeg i bedre form igjen, og vi hadde hatt en fin 17.mai feiring i sosialt lag. Hvor mye en fyller er veldig individuelt. Det avhenger av størrelsen på protesene, hvor elastisk huden din er, og hvor mye smerte du tåler. Det er litt ubehagelig, og føles som melkespreng. For de som ikke har opplevd det, så kan dere tenke dere hvordan det er når huden strekkes veldig. Jeg fylte bare 40ml i begge første gang fordi det kjentes litt ubehagelig ut. Dette sier man ifra om selv, og så stopper sykepleieren å fylle. Fylling av ekspanderne gjøres av sykepleier.

Under operasjonen er det vanlig å fylle ekspanderne litt. Mine var fylt med 90 og 120ml. Denne forskjellen er fordi det ikke nødvedigvis fjernes like mye fra begge bryst under operasjonen. De fjerner selvsagt mest mulig brystkjertelvev, og veier dette. Man kan få vite hvor mange gram brystkjertelvev som er fjernet fra hvert bryst, da dette står i operasjonsbeskrivelsen, dersom man ønsker det.

Jeg fylte på 40-50ml hver gang ca.6 ganger totalt. Men jeg datt litt ut av tellinga fordi den siste gangen med påfylling, da jeg endelig var fornøyd med størrelsen og følte at jeg ikke trengte å fylle mer, så stakk dessverre sykepleieren nålen feil i den ene protesen.(og det 2ganger :/). Dette førte til at når jeg kom hjem, så var protesen allerede veldig mye mindre etter bare 2 dager. Jeg ringte da til sykehuset, og fikk time til ny påfylling over helgen. Deretter måtte jeg gå hver uke for å fylle på venstre side, fra juli og frem til operasjonsdato. Dette for å opprettholde volumet, og strekke huden. Det er viktig å være obs på at dette kan skje. Jeg ble betrygget at dette slettes ikke er farlig, fordi det bare er saltvann. Men mest av alt var det veldig kjedelig og tidskrevende å måtte ta denne turen til sykehuset hver eneste uke. Kanskje spesielt fordi mini også måtte bli med hver gang, da min kjære da var tilbake i full jobb, og vi ikke hadde mulighet for barnvakt på formiddagen. Heldigvis var mini tålmodig ;) Det positive med lekkasjen var at operasjon nr.2 ble fremskyndet.

#arveligkreft #brca #brca1 #operasjon #ekspanderprotese #rosasløyfe

 

 

Spøkelse på tur- nofilter ;)

Det er helt klart ingenting glam over å gjennomgå en slik operasjon. Man er rett og slett litt pjusk i begynnelsen. Jeg var 5dager på sykehuset uten å dusje. Jeg fikk ikke lov å dusje da jeg var der. Dette er visst normalt når man har gjort et så stort kirurgisk inngrep og sårene må hele seg. Da jeg kom hjem var formen så dårlig at det bare ble med kattevask i begynnelsen. Takk og pris for tørrsjampo. Kan ikke si at jeg følte meg verken fresh, eller fysisk attraktiv. Det fristet lite å bevege seg ut døra for å se folk. Men formen måtte bli bedre og det ble den ikke av å sitte i sofaen.

 Ca.1,5 uke etter operasjonen skulle jeg prøve meg på en gåtur. Til vanlig er jeg over gjennomsnittet aktiv. Nå ble jeg andpusten og turen gikk ikke lenger en 200 meter nedi gata, med god støtte av mannen. Og ja dette var i mai, men kjølig vårluft så derfor dunjakka. Det er viktig og holde seg varm, og viktig at man ikke blir kald på operasjonssåret.

Første spasertur etter operasjon!



 

Et lite tips er å freshe seg opp hos frisør og hudpleie før en slik operasjon, det fortjener du synes jeg. Det blir noen uker til neste frisørbesøk etter en slik operasjon. Jeg fikk hjelp hjemme til hårvask i begynnelsen, fordi man i en periode ikke skal ha armene hevet over skulderhøyde :) 

#operasjon #nofilter #brca1 #brca 

Noen tips og erfaringer i forhold til å operere når du har en liten baby

Det er viktig å presiserer at jeg ikke er noen fagperson, og dette er bare råd jeg føler er gode å gi, fordi jeg selv søkte mange svar før jeg skulle operere.

 

  1. Det kan være positivt å være i kontakt med sykehus og pasientkoordinator i veldig god tid før du ønsker operasjon. Dette er en planlagt operasjon, og med en liten baby er det enklere dersom man har en mer spesifikk tid å forholde seg til. F.eks dersom far skal ta ut velferdpermisjon eller ferie. Eller dersom dere trenger hjelp, og må planlegge for det.

  2. Forbered deg på at du trenger hjelp, for det gjør du! Jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle løfte over 2kg i nesten 2mnd etter den første operasjonen. Og ca.3uker etter operasjon nr.2.

  3. Snakk med NAV. Det er mulighet til å overføre en del av foreldrepermisjonen til far, og utsette permisjonen med sykemelding fordi man er fysisk ute av stand til å ta seg av barnet i en lengre periode. Vær ute i god tid med søknaden hvis du kan.

  4. Venn babyen til flaske. Snakk med helsesøster eller andre dersom dere sliter med dette. Vi var veldig heldige, da vår baby tok flaske med en gang vi ville venne han til det.  Vi gjorde dette gradvis.

  5. Handle gjerne inn et lager av det som trengs hjemme, så er det enkelt for far eller de som skal hjelpe dere. Mat, MME, bleier o.l

  6. For mange kan det være tøft å ikke kunne amme. Det er vanskelig å si hvordan man kan forberede seg psykisk på dette. For min egen del har jeg tenkt så mye på verdien av at jeg faktisk velger livet! Og nå vokste jeg selv opp på MME, og det har gått bra med meg :P Det er også litt tøft å ikke kunne bære og holde den lille, de første ukene, men igjen husk hvorfor du tar denne operasjonen! Vi fikk tips om at det var positivt å ta operasjonen en stund før ungen begynner å gå, fordi det er en begivenhet man selvsagt vil ta del i. Det var også en av grunnene til at jeg hadde kontakt med sykehus og koordinator gjennom svangerskapet, for å fremme ønske om tidspunkt for operasjon når det var mest beleilig.

  7. Selv fikk jeg tips om at det lønner seg og operere før babyen er eldre enn 5 måneder. Det er ett av de beste tipsene jeg har fått og kan gi videre til andre i samme situasjon. Aktivitetsnivået øker mye med alderen! Det er litt enklere når babyen ennå ikke har begynt å gå el løpe rundt.

    #operasjon #brca #brca1 #baby #mastektomi #tips 

Det handler ikke bare om meg...



Når man velger å gjør en slik operasjon så kort tid etter fødsel slik jeg gjorde, lønner det seg å planlegge slik at det ikke blir en belastning for deg selv og de som skal hjelpe deg. Med det mener jeg å legge til rette hjemme, fravær fra jobb og lignende. Dette var ikke så vanskelig, siden det var en planlagt operasjon vi hadde forberedt oss på lenge. Samboeren min var fantastisk på alle måter. Som jeg har nevnt tidligere, konfronterte jeg han tidlig med at jeg måtte gjennomgå en slik operasjon. Det er ikke lett å forberede seg på den psykiske påkjenningen dette kan bli verken for han eller meg.  

Sønnen vår var 4mnd gammel da jeg opererte, og selvsagt gjorde det vondt i mammahjertet å vite at jeg ikke kunne holde eller løfte han!


Etter operasjonen fikk jeg ikke lov av legene å bære over 2 kg, og det er knapt en melkekartong. Rett etter operasjonen, mens jeg ennå lå på sykehuset, var jeg ganske redusert. De første dagene var jeg sengeliggende. Samboeren var på besøk med mini hver dag, og det var virkelig gode øyeblikk. Jeg følte meg såpass sliten og redusert at jeg bare ønsket besøk fra nærmeste familie. Disse øyeblikkene med besøk var gull verdt. Jeg orket verken å lese eller se på tv fordi jeg ble så fort kvalm. Dette var mest sannsynlig pga av smertestillende. Derfor var det fint å ha de på besøk.

Det var betryggende å vite at samboeren koste seg med sønnen vår hjemme, selv om jeg vet at han bekymret seg for meg og ikke likte å se den tilstanden jeg var i.  Når jeg ikke kunne være 100% tilstede, så var det kjekt å vite at samboeren var 210% tilstede for oss alle 3 :)  Han sendte bilder og video hver dag hjemmefra av mini og seg selv for å holde meg oppdatert.

Endelig hjemme så brukte jeg mye tid i sofaen. Jeg er ingen sofagris til vanlig, men man orker ikke så mye i begynnelsen. Jeg er ikke den som følger så mange tv serier, men vi begynte å se House of Cards, og der ble jeg hekta gitt. Da lå mini i babynestet sitt ved siden av meg slik at jeg kunne kose og prate med han og gi han flaske, selv om jeg ikke kunne løfte han opp. Med god hjelp av babynest og babygym, fikk samboeren litt avlastning også. Mini var heldigvis lite krevende. Det var nok jeg som var den største babyen i denne perioden!

Prisen å betale for å ikke kunne holde mini så tett i denne perioden er lav sett i forhold til det lange løp. Det snakkes mye om at småbarnstiden ikke fås tilbake, men jeg kunne ikke risikere å ikke oppleve den i det hele tatt! For meg var det ikke noe alternativ. Jeg får være der når han vokser opp. Jeg tenkte tanken at da søsteren min var bare 1år eldre enn jeg var da jeg opererte (jeg var 32 år), fikk hun ondartet kreft. Det kunne hendt meg også, og hva da om det hadde gått galt?! Mini lå der ved siden av meg så uvitende og blid, og jeg følte ikke at han hadde vondt av denne situasjonen. Jeg vet at dette kanskje hadde vært annerledes dersom han var mer krevende, men det har jeg ikke trengt å ta stilling til siden han var så snill. I dag er aktivitetsnivået hans på et helt annet nivå! Det har det egentlig vært fra han var 6-7 måneder.

Det var også tøft å være i en situasjon hvor jeg følte meg lite attraktiv overfor min samboer. Han holdt motet mitt oppe med mye fine superlativer og ros :) Det er viktig å huske at det også er tøft for han som pårørende, som egentlig må gjøre alt, og samtidig bare kan se på at den man er glad i er hjelpesløs og har det vondt. Det er så lett å glemme de aller nærmeste i en situasjon som dette, siden du selv er hovedperson i perioden etter operasjonen. Glem ikke at en slik operasjon gjøres for at en skal leve lengst mulig for å være sammen med de du er glad i.  Når det står på som verst er de der for deg også. Det er viktig å gi anerkjennelse tilbake til de som er rundt deg og stiller opp i denne situasjonen.

#pårørende #mamma #samboer #baby #sykmeldt #mastektomi #brca1 #brca #profylaktisk mastektomi

 

Hva er forebyggende profylaktisk mastektomi?

Jeg snakker mye om ekspandere i min historie, og her er en liten oppklaring for de som ikke vet hva dette er:

Enkelt forklart er ekspandere en elastisk ballong som fylles med saltvann over tid. De er med på å strekke og tøye huden slik at den utvider seg nok til å kunne operere inn et silikonimplantat i ønsket størrelse. Disse ballongene er utstyrt med en magnet med hull til en nål, en slags ventil, slik at det kan fylles på saltvann med jevnlig mellomrom. Magneten er der slik at det er mulig å finne nålhullet gjennom huden. Det føres en magnet over brystet til man matcher magneten på ekspanderen, og der stikker man nålen inn når det skal fylles på. Ekspandere kommer i forskjellige former og størrelser. Mine var halvmåneformede i størrelse 200, men de kunne ekspanderes til 400. Størrelse på implantatet oppgis i kubikkcentimeter (cc).

Ved forebyggende fjerning av bryst, det som kalles dobbel profylastisk mastektomi, blir brystkjertelvevet først fjernet, før disse ekspanderne opereres inn i en og samme operasjon. Brystkjertelvevet som blir fjernet sendes til analyse, for å forsikre seg om at det ikke inneholder spor av kreft.

Her og her kan du lese mer om hva profylaktisk mastektomi er og hvordan det utføres.

Og på denne siden kan du se video av inngrepet.

For de som er interessert kan dere lese Angelina Jolies historie her

#ekspanderproteser #arveligbrystkreft #brca1 #brca #ekspandere #profylaktiskmastektomi #dobbelprofylaktiskmastektomi #mastektomi #forebyggende #operasjon #implantat #kreftforebyggende 

En liten knekk....

Da jeg kom hjem, og etter hvert fikk summet meg etter operasjonen fikk jeg en liten knekk. Det er tross alt ingen tvil om at det er en psykisk påkjenning å gjennomgå mastektomi. Jeg var bekymret for størrelsen og formen på ekspanderne.  Jeg hadde fått noen halvmåneformede ekspandere, og følte det så veldig unaturlig ut. Det gjorde det selvsagt også, for det er ikke slik det endelige resultatet blir.  

Det å være usikker er slettes ikke noe gøy. Kirurgen hadde ikke sagt hvilken størrelse han skulle bruke på ekspanderne, og fordi jeg sammenlignet meg med andre, følte jeg at de var veldig små. Jeg ble litt overrasket og skuffet over størrelsen, og dette gikk veldig inn på meg. Det er klart størrelsen teller. I mitt tilfelle ønsket jeg i hvert fall ikke mindre pupper. Heldigvis kan de overekspanderes en del. Så etter å ha vært tilbake på sykehuset for en konsultasjon ble jeg beroliget.

Mitt råd til andre:  Vær klar når du sier hvilken størrelse du ønsker! Dette var før jeg skulle fylle på ekspanderne. Størrelsen sier noe om hvor store man kan beregne at de kan bli. De kan fylles på en del mer en den størrelsen som står på.

#ekspandere #protese #silikon #mastektomi

 

 

Selve operasjonen- Operasjon 1 ekspandere

Jeg har ikke grudd meg til denne operasjonen siden jeg vet alternativet kan være mye verre. Jeg har heller aldri vært gjennom en stor operasjon tidligere, så jeg visste ikke hva jeg hadde i vente eller om det var noe å grue seg til. Jeg ble innlagt kvelden før operasjonen. Natten gikk heldigvis fort. På operasjonsdagen var jeg heldig å være første pasient som skulle opereres. Jeg ble vekket 0600 for å dusje, og deretter skulle jeg bli hentet på rommet av legene kl.0700.   

Jeg ble fortalt at operasjonen hadde vart i 4,5 timer. Etter denne første operasjonen hvor de fjerner brystvevet som kan forårsake kreft og setter inn ekspanderproteser, følte jeg meg veldig redusert, men ved godt mot:) Jeg gikk på  oxicontin smertestillende, så jeg hadde lite smerter. Jeg var innlagt i fem dager med 4 dren. Da var jeg skikkelig lei av de. Jeg syntes de var i veien, og det at jeg ikke er så begeistret for å se blod, gjorde ikke saken bedre.

Det siste drenet ble fjernet den dagen jeg skulle reise hjem. Jeg vet i noen tilfeller så reiser man hjem med dren, men siden jeg hadde en liten baby hjemme så ble jeg litt lenger på sykehuset, slik at jeg fikk kommet meg før hjemreisen.

 Etter denne første operasjonen var jeg sykemeldt i ca. 2mnd. Jeg var ganske fysisk redusert, og det var godt å ha samboeren min hjemme. Det var ikke vondt å bruke armene, men jeg var ekstra forsiktig for ikke å risikere noe.  Dessuten er man ganske øm etter et slikt inngrep, og det er anbefalt å ikke løfte mer enn 2 kg eller føre armene over skulderhøyde. Man føler seg hjelpesløs til enkle dagligdagse gjøremål i en periode etter operasjonen.  I ca. 8 uker etter operasjonen brukte jeg brystbånd og kompresjons-bh som strammet mye fordi de skulle hjelpe til å holde protesene på plass.  Første uka etter operasjon var jeg veldig kvalm og svimmel om morgenen. Jeg måtte faktisk ha en banan liggende ved senga for å få opp blodsukkeret om morgenen.  Iblant føltes det som om jeg skulle svime av når jeg reiste meg. Det er klart at kroppen jobber hardt for å komme seg etter et slikt inngrep, og da blir man litt redusert i en periode.

Av smertestillende brukte jeg kun paracet en dag etter at jeg kom hjem, og deretter ingenting. Selv om jeg ikke følte spesielt mye smerte, så reagerte jeg med at jeg frøs, kaldsvettet og kastet opp. Dette var sannsynligvis bivirkninger av de sterke smertestillende jeg fikk på sykehuset, og at kroppen måtte venne seg av med disse.  Alt i alt synes jeg denne operasjonen gikk greit. Det hjelper å ha en positiv innstilling og å ha hjelp rundt seg.

#mastektomi #brca1 #brca #dobbelmastektomi #operasjon #forebyggende #kreftforebyggende #brystkreftforebyggende #ekspanderproteser #ekspandere #brystproteser

Min historie

Allerede i 2004 mottok moren min et brev der det sto at #kreft i vår familie kunne være arvelig.  Jeg var da 22 år, og holdt på med studier i Australia.  Da jeg i 2005 returnerte til Norge tok jeg en gentest som viste at jeg er bærer av #BRCA1 genet. #Genfeilen som gir økt risiko for #brystkreft. Bakgrunnen for gentesten var fordi flere på morssiden, blant annet mormor, mamma, en tante av mamma  (for å nevne noen) hadde hatt kreft. Mormor døde da mamma var 10 år, og mamma fjernet selv en kul som 19 åring. Dessverre fikk hun likevel kreft som 40-åring. Hun overlevde heldigvis dette.

På dette stadiet hadde jeg så å si ingen kunnskap om dobbel #mastektomi, så dette valget ble tatt mange år senere. Da jeg og min eldre søster fikk vite om genfeilen virket det betryggende nok å bli fulgt opp med årlig MR og mammografi. Forslaget om dobbel mastektomi ble bare nevnt i en bisetning av lege og genetisk veileder, så det var ikke noe jeg tenkte mer på der og da.  Vi fikk beskjed om at vi hadde god tid og at jeg godt kunne vente til jeg var 35år med å fjerne brystene.

Vi diskuterte heller ikke dette hjemme. Mamma hadde overlevd kreft, og vi anså det som sagt for å være veldig trygt å bli fulgt opp med #mammografi og MR-undersøkelser.  Dobbel profylaktisk mastektomi føltes som et ganske drastisk valg, og når de sa vi kunne vente, så stoler man på det. Etter hvert som tiden gikk tenkte både jeg og min søster mer på dette valget. Det var også flere tilfeller i media hvor kvinner i samme situasjon hadde tatt forebyggende dobbel mastektomi ,noe som fikk meg til å vurdere denne operasjonen.

Det finnes aldri et rett tidspunkt for en slik operasjon. Det passer liksom ikke inn  i hverdagen med aktiviteter og jobb. Dette i forhold til at man er lenge sykmeldt, trenger hjelp i ukene etter operasjonen og lignende.  Jeg hadde en jobb der en operasjon ville medføre enda lenger fravær pga. fysisk krevende arbeidsoppgaver. Jeg var også singel og tenkte selvsagt mye på det med å bli godtatt av en eventuell kjæreste med arr og nye pupper, og hva dette kunne gjøre med selvfølelsen.  

Dessverre så kom det et stort vendepunkt da søsteren min fikk kreft som 34-åring. Hun skulle ønske på det sterkeste at hun hadde tatt en forebyggende operasjon tidligere. I stedet måtte hun gjennomgå et helvete med ondartet kreft. Søsteren min lever heldigvis i beste velgående i dag.

For at jeg ikke skulle komme i samme situasjon som henne, pushet hun mye på meg for å ta en forebyggende operasjon. Hun hadde også vært på mammografi og MR i mars/april det året hun fikk brystkreft, og de hadde ikke sett noe! Hun kjente kulen selv i juli, så det gikk veldig fort. Dette medførte at jeg  grudde meg mer til MR og mammografi, fordi jeg ikke visste om jeg kunne stole på det lenger. Dere må ikke misforstå meg. MR og mammografi er virkelig et supert tilbud, og noe jeg er veldig takknemlig for at vi som har genfeil får tilbud om.

Sett i forhold til det jeg har opplevd, så følte jeg at det var vanskelig å kjenne meg sikker på denne oppfølgingen.  "Se på det som gratis silikon", sa søsteren min, for å fremheve det positive ved mastektomi  og oppmuntre meg til å gjennomføre en slik operasjon;) Det var i denne perioden jeg tok kontakt med sykehuset og hadde flere samtaler med kirurger før jeg bestemte meg for at tiden var inne for en operasjon. En av kirurgene sa til og med at med din historie er det ikke spørsmål OM du får kreft, men NÅR du får det.

Etter mye tankevirksomhet, vurderinger og etter å ha vært på kurs for personer med arvelig brystkreft https://kreftforeningen.no/vardesenteret/sentersider/radiumhospitalet-vardesenteret/arrangementer/kurs-om-arvelig-kreft1/, falt valget på ekspander proteser og å beholde brystvortene. Dette etter å ha vurdert risikoen med å fjerne brystvorter eller ikke.

Selve valget om dobbel mastektomi har ikke vært vanskelig, da jeg blir en av de få i min familie som er så heldig å beholde begge brystene. I tilfellene med kreft har brystene blitt fjernet, og moren min har kun ett bryst igjen. Det positive her i Norge er fritt sykehusvalg, og det kan anbefales og høre hvilke type operasjon de har på de enkelte sykehusene. Noen plasser gir de ikke valget om å beholde brystvorter. For meg betydde det estetiske faktisk også endel for valg av operasjonstype.  Jeg fjernet selvsagt brystene for å minske risikoen, men man skal kunne se seg selv i speilet hver dag og leve med dette psykisk. Dette er selvsagt opptil hver enkelt. Dersom man får valget må man tenke seg om hvilken operasjonstype man ønsker.

Tro meg, resultatet blir vel så bra dersom man fjerner brystvortene også, for det har jeg sett bilde av. I mitt tilfelle føltes det rett å beholde brystvorter fordi jeg fikk valget, og fordi dette som sagt er understøttet av forskning. Jeg antar de ikke hadde anbefalt å beholde brystvorte dersom ikke dette er sikkert.

Når jeg først hadde bestemt meg, måtte jeg stå på venteliste. Dette tok litt tid. Siden jeg ventet så mange år med å bestemme meg for operasjon, så ville sjebnen det slik at jeg møtte en fantastisk mann i 2011. En av de første tingene jeg konfronterte han med var at jeg måtte gjennom en slik operasjon, og om han var villig til å stå ved min side gjennom den reisen. De (puppene) er tross alt en viktig del av deg og like greit å være rett frem og ærlig om det med en gang!  Svaret hans var som følger: Husk det er ikke puppene dine jeg er forelsket i. 

Vi ble likevel enige om å prøve å få et barn først, og dersom det tok lang tid, så skulle jeg operere. Jeg hadde faktisk en operasjonsdato da jeg fant ut at jeg var gravid og utsatte dermed operasjonen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt nervøs gjennom graviditeten. Det ville være forferdelig å få kreft under svangerskapet! Heldigvis hadde jeg et flott svangerskap, og hadde kontakt med pasientkoordinator flere ganger i underveis, da jeg ønsket en operasjonsdato kun noen måneder etter fødsel.

Operasjonsdato ble ca. 4mnd etter fødsel. I 3mnd ammet jeg babyen vår, og etter hvert gav vi han flaske for å venne han av med pupp. Jeg fikk opplyst at det var mulig å amme frem til dagen før operasjon, men vi begynte med flaske den siste måneden før operasjonen, slik at babyen skulle få en gradvis overgang og tilvennes. Jeg var også på mammografi før operasjonen, og var glad at melkeproduksjonen var blitt mindre.Mammografi er ubehagelig, jeg må innrømme det, og kanskje litt mer ubehagelig når man har melk! Heldigvis var bildene fine, og den 28.april 2014 sto operasjonen for dør. 

Det er fordeler og ulemper ved å ta en slik operasjon så kort tid etter fødsel, og dette må man selv vurdere. Jeg var i veldig god form, og også veldig klar for å gjennomgå dette. Dessuten hadde jeg hørt med noen som fortalte at det kunne lønne seg å gjøre det mens babyen ennå var ganske liten, og før han løp rundt. Jeg ville da være i god fysisk stand til å få være med på når han skulle rulle rundt fra rygg til mage, begynne å krabbe og lignende i stedet for å bare måtte sitte passivt å se på. Dessuten, når han var så liten så kunne jeg også ha han liggende i fanget og kose med han. Det var bare det å bære og løfte han jeg ikke kunne i en periode.  Selve ammingen var jeg ikke bekymret for at han skulle gå glipp av. Jeg er selv oppvokst på morsmelkerstatning, siden mamma fjernet en kul så tidlig, og det har gått bra med meg :D  I tillegg er det så mange som ikke ammer i dag, at jeg ikke tenkte noe videre over det. Det var viktigere med denne operasjonen, slik at jeg vet at jeg er til stede for barnet mitt i fremtiden.

Jeg ønsker ikke å oppnå noe sympati med dette innlegget! Det er viktig å fremheve at man ikke er syk når man gjennomgår mastektomi. Jeg håper gjennom min historie å kunne gi noen svar til andre som er i lignende situasjon og står ovenfor valget om å fjerne brystene. Selv opplevde jeg det var lite erfaringer å lese når jeg selv sto foran dette valget. Det er ofte historier i media om folk som har tatt dobbel mastektomi , men jeg føler disse i stor grad handler om bakgrunnen for valget, og ikke selve prosessen.

Det er mange spørsmål til selve prosessen. Spesielt siden valget om operasjon var enkelt for min del. Derfor vil jeg skrive om prosessen her senere.

Jeg har ofte sagt til søsteren min at jeg gleder meg til jeg blir "frisk" etter både den første og den andre operasjonen. Hun svarer da at du er ikke syk! Og det er så rett, kreft er å være syk. Jeg måtte bare gjennomgå litt smerte, så egentlig er jeg veldig heldig! 

 

En liten intro....

Jeg er en sporty mamma, som er veldig glad i aktivitet, og sunne matvaner, og ikke minst livet:) Jeg er arvelig disponert for brystkreft, og har #BRCA1 genet som gir økt risiko for å få #brystkreft. I 2015 gjennomgikk jeg derfor dobbel mastektomi i forbindelse med forebygging av arvelig brystkreft. Denne bloggen vil i hovedsak handle om prossessen det var å gjennomgå dette  med  en liten baby og livet  etter dobbel mastektomi. Og i tillegg skriver jeg litt om trening, mat og andre hverdagssysler.

           Da jeg selv googlet en del etter informasjon i forløpet til operasjonen, følte jeg det var veldig lite skrevet om dette, og håper at denne bloggen kan være informativ for de som står oppe i samme situasjon og vurderer å gjennomgå en slik operasjon. Jeg kan forhåpentligvis gi noen tips og råd, og være til hjelp for andre i samme situasjon. Det er viktig å fastslå at jeg ikke er noen fagperson på området, og dette er bare min opplevelse av det jeg har gjennomgått. Jeg kommer heller ikke til å oppgi navn  eller svare på spørsmål om helsepersonell, selv om jeg har hatt en gjennomgående positiv opplevelse stort sett hele veien.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
sportyogmini

sportyogmini

35, Oslo

Jeg er en sporty mamma, som er veldig glad i aktivitet, og sunne matvaner, og ikke minst livet . Jeg er arvelig disponert for brystkreft, og har BRCA1 genet som gir økt risiko for å få brystkreft. I 2015 gjennomgikk jeg derfor dobbel mastektomi i forbindelse med forebygging av arvelig brystkreft. Denne bloggen vil handle om prossessen det var å gjennomgå dette med en liten baby og livet etter dobbel mastektomi., samt trening, mat og andre hverdagssysler.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits